|
3.6.05
I går hadde vi vårt første hjemmebesøk av barnevernet. Vi
var nok ganske så spente, men ble enige om at det blir som det blir, og
vi er oss selv slik vi er. To hyggelige damer kom presis og vi synes at
vi fikk en flott kjemi, noe som gjorde det enkelt å være åpen og ærlig.
De ga en trygghetsfølelse og begge virket dyktige og profesjonelle. Det
første hjemmebesøket var for å opprette kontakt og finne ut litt mer
hvem vi er og om vårt liv slik at vi fikk startet prosessen. På grunn av
at det er ferietid vil det gå noe tid før neste besøk, og de to neste
besøkene er avtalt i august. Vi må påregne at de neste besøkene vil gå
mer i dybden i forhold til utspørring, men man må jo tenke på at dette
er noe som gjøres for å sikre et barn en trygg og god oppvekst og
fremtid. Uansett det føles veldig godt å være i gang, men nå skal vi
slappe av en stund på ferie, noe som også betyr bryllup!
29.5.05
En stund siden jeg har skrevet noe her nå, men ikke så
mye som har skjedd videre i prosessen enda. Men nå nærmer det seg første
hjemmebesøk av barnevernet som er på torsdag. Må innrømme at jeg er
meget spent, men både håper og tror at det skal gå bra.
9.5.05
I kveld har vi vært på et medlemsmøte som Adopsjonsforums
lokalavdeling arrangerte. Mange forventningsfulle fremtidige
adopsjonsforeldre var møtt frem. I tillegg til lokalavdelingens
representanter var også en representant fra Adopsjonsforum og Bufetat
representert og de ga oss mye informasjon om prosessen, saksbehandlingen
og hvordan de jobbet. Det var også anledning til å stille spørsmål.
Etter pausen fortalte en dame litt om sine opplevelser og
erfaring med adopsjon fra Kina. Hun viste også sine egne bilder og
filmopptak fra hentereisen for ca 1 år siden noe som var veldig
spennende. Etterpå svarte hun velvillig på spørsmål fra fremmøtte. En
veldig hyggelig og lærerik kveld, og vi kommer nok til å fortsette å
være med på lokalavdelingens arrangementer :)
4.5.05
En kjempedag! :-)
Jeg klarte ikke å dy meg og tok en telefon til
Barnevernet i vår bydel som skal ta saken vår. Jeg ønsket bare en
bekreftelse på at de hadde mottatt papirene og søknaden. En veldig
hyggelig dame kunne gledelig bekrefte at jo da alt var kommet frem, og
de som skulle ta saken hadde snakket om å ringe oss i nærmeste fremtid
for å avtale hjemmebesøk. Hun skulle si fra at jeg hadde ringt, og jeg
sa at Monica var hjemme i dag om de hadde tenkt å ringe hjemmenummeret.
Jeg ringte Monica og hun ble like glad som jeg ble. Nå føler vi at vi
har "reist litt lenger" og at ting begynner å skje.
Senere på dagen fikk jeg telefon fra Monica som kunne
fortelle den gledelige nyheten at de hadde ringt fra Barnevernet. Første
hjemmebesøk er avsatt den 2. juni kl 14-16, de hadde også egentlig satt
av besøk nummer to den 6. juni, men da er vi i Singapore, så andre
hjemmebesøk blir avtalt når vi kommer hjem igjen. Da er det vel bare å
begynne å pusse vinduer og holde huset ryddig og greit til besøket fra
barnevernet. Tror vel og håper at det skal gå greit, men man må nok
forberede seg på en ganske tøff utspørring om vårt liv, men man må jo
tenke på at de gjør en jobb som skal være til beste både for barnet og
oss. Vi er enige om at vi tar det som det kommer, og er oss selv uten
overdrivelse. Jeg har lest på en del sider på nettet at slike
hjemmebesøk har vært rimelig tøffe, og at man til slutt har vært så
sliten at man ikke vet hva man har svart på til slutt. Men dette skal gå
bra :-)
3.5.05
I går bestilte jeg noen bøker om adopsjon som kan være
nyttig og lærerikt. Bestilte også en koselig Adopsjonsbok på
adopsjonsnett.com der man kan skrive inn alt fra starten av og videre
til hentereise og barnet er vel hjemme. Det er masse man skal tenke på,
så det er ingen vits å utsette småting som man mener man har god tid til
senere. Vi har også satt oss på venteliste for adopsjonsforberedende
kurs. Ventelistene er lange, og vi får sannsynligvis ikke plass før til
neste år men da er vi på venteliste i hvert fall.
27.4.05
Vi hadde time hos adopsjonsforum klokken 15:00 for å
snakke litt om land og få litt mer informasjon. Det er fortsatt Colombia
som vi føler for og vi ble oppfordret også til å følge magefølelsen så
da gjør vi det. Mottagelen hos Adopsjonsforum er strålende, og man føler
at man blir tatt godt hånd om på en seriøs og profesjonell måte av
erfarne og dyktige folk.
At vi står foran mange utfordringer og tålmodig
venting er det ikke tvil om, men tanken på det som er i vente
overskygger utfordringene og ventingen. Vi fikk også beskjed om allerede
nå og starte med å ta masse bilder, av oss, familien, huset der vi bor
etc. Dette er bilder som senere skal oversendes.
18.4.05
Vi har sendt inn søknaden/innmeldingen til
Adopsjonsforum, samt søknad til sosialkontoret der vi hører hjemme. Så
er det bare å håpe at sosialkontoret ikke bruker for lang tid før de kan
starte med prosessen. I følge loven har vi krav på å få et svar innen 3
uker der det skal fremgå at de har mottatt søknaden og antatt når de
kan starte saksbehandlingen. Om vi ikke hører noe når det har gått tre
uker så tar jeg en høflig telefon for å høre om hvordan det ligger an.
Uansett så er vel sjansen ikke så stor for at de starter før vi er gift,
men det er jo ikke så lenge til :)
Vi har også en to-tre hjemmebesøk av
barnevernet i vente når saken starter, noe som etter hva jeg har fått
inntrykk av kan være en nervepirrende opplevelse, men som oftest vil det
helst gå bra. Jeg leste at man skulle tenke på at sosialarbeideren som
kommer på hjemmebesøk så på denne jobben som en positiv og gledelig jobb
med tanke på de mange triste oppdragene de utfører til vanlig. Altså
skal man møte med et positivt syn og være seg selv uten å overdrive for
mye. Men nervøse blir vi nok ;)
13.4.05
Åpen kveld hos Adopsjonsforum i Inkognitogaten i Oslo.
Dette var en hyggelig og informativ opplevelse og det var mange par der
i samme ærend som oss. Vi hadde for så vidt bestemt oss på forhånd for å
adoptere fra Colombia, både fordi magefølelsen sier det og at Colombia
er et av landene med godt adopsjonsapparat, men det endelige valget av
land behøver ikke avgjøres enda. Vi hadde en følelse av at vi hadde
kommet et stykke på vei allerede siden vi hadde startet med innsamlingen
av papirer.
Dagene har gått med til å starte innsamlingen av
nødvendige papirer/attester. Man møter stort sett velvilje når man sier
at man er i gang med en adopsjonsprosess og trenger papirene så snart
som mulig, i hvert fall opplevde jeg det slik. Men uansett er det
enkelte ting som tar den tiden det liksom skal ta slik som politiattest
o.l. Enkelte attester er også "ferskvare" og har en gyldighetstid på
bare 3 måneder, noe som betyr at de må fornyes igjen senere. Tiden i
startfasen går også med til å bearbeide tankeprosessen på det vi står
fremfor. Noe som både er alvorlig, spennende, gledelig og utfordrende på
en gang.
Tirsdag 29. mars 2005 startet vår
mest spennende reise i livet: Avgjørelsen om å adoptere! Etter flere
spontanaborter, og utredning på Ullevål Sykehus uten at det ga oss noen
forklaring begynte det å bli psykisk slitsomt for oss begge. Vi hadde
tidligere vært inne på tanken om adopsjon og det føltes godt for oss
begge da vi tok den endelige avgjørelsen, og den "lange reisen" kunne
begynne.
Det startet med en telefon til Adopsjonsforum der jeg
fikk litt generell informasjon, samt at vi fikk tilsendt en "startpakke"
med informasjon og søknader. Allerede på telefonen forstod jeg raskt at
vi måtte være gift, noe som er et krav fra norske myndigheter så dette
var også et puff til meg at det var på tide å fri ;) På tide mener nok
mange, siden vi har vært samboere i mange år. Siden vi allerede hadde
bestilt en reise til Singapore/Bali var jo bryllupsreisen allerede der,
og e-post ble sendt omgående til ambassaden og sjømannskirken i
Singapore for å "booke" vigsel i Singapore! :-)
|