|
29.12.2005
På Nissebesøk i Enebakk
I går kveld var vi bedt på middag hos
Lena og
Bjørn i Enebakk som også er i en adopsjonsprosess som
oss. Vi hadde ikke møtt hverandre tidligere så vi var vel
kanskje litt spente alle fire, men selv om det kanskje høres
litt rart ut så kjente vi hverandre godt allikevel. Vi har
hatt mye kontakt via e-post og støtter hverandre og deler
tips og råd på veien vi er på i livet. Siden vi befinner oss
på samme vei er det utrolig godt å ha kontakt med noen som
forstår og vet hva en slik prosess dreier seg om.
Etter en detaljert veibeskrivelse kom vi til
slutt til noe som må være den flotteste "velkomsten" vi kan
huske å ha opplevd. Vi var ikke i tvil om at det var her
Lena og Bjørn bodde, og kjørte inn mellom masse lys og
fakler og to meget hyggelige og varme mennesker ønsket oss
velkommen. Vi visste at Lena er en av Norges mest seriøse
Nissesamlere og vi fikk en meget koselig og guidet tur i det
hjemmekoselige huset der vi fikk se og hilse på en del av
Nissene. Foruten alle nissene og Lena og Bjørn bor det også
noen firbente venner der. Monica som er mer glad i hunder
enn det jeg er ble svært så god venn med hundene.
Vi hadde en kjempekoselig kveld i et hjem med
mye lys og varme, så tusen takk skal dere ha :) Vi
gleder oss til å se dere igjen!
5.12.2005
Mens vi venter...
Vi venter på det mest fantastiske vi noen
gang skal få oppleve i vårt liv. Et sted langt der borte, i
vår fremtid skal vi endelig få knytte bånd, og gi vår
kjærlighet og omsorg til vårt etterlengtende barn som
allerede er "født" i våre hjerter.
Det skjer fortsatt ikke noe i vår prosess før
tidligst
i månedsskiftet januar/februar. Vi holder allikevel på med
en del forberedelser som kan klargjøres, slik som venne-erklæringer og bildepresentasjon. Siden vi ikke har så
stor omgangskrets er vi veldig takknemlige og glade for at
dere som ble forespurt om venne-erklæring takket ja til dette,
så tusen hjertelig takk til dere!
Det er som beskrevet tidligere frustrerende
noen ganger at det tar så lang tid, men for hver dag som går
er vi jo nærmere vårt barn, og det er jo en koselig tanke.
Vi sier vi skal slå på pauseknappen noen ganger og forsøke å
"glemme" adopsjonsprosessen en stund, men av en eller annen
grunn spretter den pauseknappen opp igjen, og tanken om det
kommende barnet dukker stadig opp i tankene. Slik er det nok
for andre også i samme situasjon kan jeg tenke meg. Man
forsøker uansett på forskjellig vis å fylle tiden med noe i
tillegg til dagliglivet og jobb, og det er jo mange
hyggelige ting man kan gjøre i ventetiden.
Noen skriver dagbøker, Blogger, lager
hjemmesider, strikker,
skriver
dikt etc. Jeg leste om noen som skrev korte notater
daglig, og den dagen de fikk vite når barnet var født kunne
de gå tilbake å se hva de gjorde nettopp den dagen! Noen
lager en bok der familie og venner kan skrive hilsener og
tanker til det kommende barnet. Det er altså mange hyggelige
ting man kan gjøre i ventetiden som kan oppfattes som gode
minner i ettertid både for det kommende barnet og oss.
1.12.2005
Glade jul
Det føles ikke sånn, men det nærmer seg
faktisk jul. Nå som vi også fikk se hvordan snøen så ut i
Oslo fikk vi en påminnelse om at vi bor fortsatt i
vinternorge, og det er snart jul.
Julen er en spesiell tid for mange som
befinner seg i adopsjonsprosessen som oss. Man føler savnet
etter det etterlengtende barnet enda sterkere, og tanken på
at det er så lenge igjen til vi kan få hente vårt lille gull
fra Colombia er tyngre i den mørke årstiden, og spesielt i
julen. En Adopsjonsprosess innebærer oppturer og nedturer
som livet ellers, og man må forsøke å glede seg som best man
kan uansett.
Det er flere som lurer på når vi skal hente,
og hvorfor det tar så lang tid o.s.v.. Jaja, den som visste
hvorfor saksbehandlingstiden i en adopsjonsprosess tar så
lang tid. Det er lite man får gjort med det, og man må bare
innfinne seg med at slik er det bare for alle. Det er veldig
godt å ha kontakt med andre som befinner seg i en
adopsjonsprosess slik at vi i tillegg til hyggelig vennskap
kan støtte hverandre underveis. Lena og Bjørn fra Enebakk er
et hyggelig par som også er i en adopsjonsprosess, og siden
vi er ganske likt i prosessen er det veldig fint å følge
hverandre på den lange veien. De har også en adopsjonside
der de skriver litt om tankene og følelsene i prosessen. Du
finner Lena og Bjørns adopsjonside på
denne
linken.
Ellers har vi fått "oppleve" en hentereise i
Colombia på nært hold den siste tiden. Et av parene som var
på samme adopsjonskurs som oss 14-16.10 befinner seg akkurat
nå i Colombia. Gjennom e-poster har vi fått og får være med
på deres møte og første opplevelser med sitt etterlengtende
barn. Dette har vært "sterke" opplevelser og det skal
innrømmes at man sitter med blanke øyne og frysninger på
ryggen. Vel, det er uansett lenge til vi sitter på et fly
til Colombia, men vi gleder oss mer og mer til vi skal hente
gullet vårt! :-)
16.10.2005
Denne helgen(14-16.10) har vi vært på
adopsjonsforberedende kurs på Klækken Hotell, sammen med 7 par og to
koselige kursholdere. Det var en intensiv, men hyggelig og lærerik helg
som ga oss mer kunnskap og tips&råd om utfordringer man kan møte
på ved en adopsjon.
På torsdag(13.10) fikk vi bekreftelse fra Bufetat at de
hadde mottatt vår søknad, men at de manglet bekreftelse fra offentlig
tjenestemann på underskriftene våre, samt bekreftet kopi av
vigselsattest. Så da ble det ordnet i full fart på politihuset på
kvelden, og dokumentene sendt tilbake til Bufetat på fredag. Man blir
oppsatt på at man må ordne ting ganske fort når det gjelder dette med
papirer som har med adopsjon å gjøre, siden alt tar så lang tid og man
føler at småting kan "stjele" dyrebar tid :-)
2.10.2005
Da har vi kommet til oktober. I går fikk vi bekreftelse
fra Barnevernet at søknaden og papirene er sendt Bufetat. Så da er det
som beskrevet bare å vente på en forhåpentligvis endelig godkjenning. Vi
regner med svar fra Bufetat i januar/februar 2006. Tiden fremover kommer
vi til å tilegne oss mer kunnskap om å adoptere, adopsjonsforberedende
kurs, samt lære oss litt spansk og lese og lære litt om landet Colombia
:-)
|