26.2.2006

Shopping! :-)

Siden vi nå har fått levert dokumentene til adopsjonsforum betyr det at vi har passert en ny milepæl, noe som må markeres og feires. Dette gjorde vi ved å ta en tur innom Babyshop i går, der vi ble enige om å finne noen småting hver vi følte for å kjøpe. Det er jo selvsagt litt tidlig å begynne med noen storinnkjøp, siden vi verken vet kjønn eller alder, og at det i tillegg er et godt stykke igjen til vi kan hente, men det var ingen problem å finne noe å kjøpe allikevel :) Vi forsøker å kjøpe ting, og klær som er uavhengig av kjønn slik at vi kan ha dette liggende som et symbol på hva vi har i vente. Vi kjøpte blant annet noen bøker/pekebøker, musikkleke og en tøff adidasdress. Vi hadde i tillegg noen småting liggende som er innkjøpt tidligere på våre reiser. Vi la alt sammen nede i stua, og det var veldig koselig å se på alt dette i dagtidlig :)

26.2.2006

Frustrasjon...

I dag følte jeg for å skrive ned noen ord og tanker om kommentarer o.l. man kan høre fra andre, som kan virke både provoserende og frustrerende for oss som er i en adopsjonsprosess. Jeg har selv fått høre noe slikt som "Bare vent til dere får egne barn, da blir det slutt på å ligge på sofaen, og å reise på lange ferier". Eller for. eksempel man overhører barnegråt når man snakker med noen på telefonen eller andre steder, og man får høre at "Slik får dere det også snart". Selv om det sikkert ikke er vondt ment merker jeg at jeg blir litt småvarm innvendig og tenker at ikke alle vet hva de som har kommet frem til avgjørelsen om å adoptere har vært i gjennom. Når man er i en adopsjonsprosess blir man nok også veldig var for ulike typer kommentarer.

Lengselen etter et barn er veldig stor når man har kommet til det skrittet å adoptere. For de fleste er det en selvfølge med egenfødte barn, og noen ganger kan det virke som barnegråt og nattevåk er noe så forferdelig man gjerne skulle vært foruten. Det provoserer meg, selv om vi ikke har den erfaringen med våkenetter, barneskrik og bleieskift skulle vi gjerne kunne byttet ut det med det vi har vært i gjennom de siste årene. Ikke alle vet hvor dypt savnet er etter et barn, som ikke har opplevd å ikke kunne få det når man ønsker det så intenst.

Altså er dette et spark til de som klager over hvor ille det blir med tanke på hvor krevende det er å ha og å oppdra et barn. Vi vet og forstår at alt ikke går på skinner hele tiden når man har et barn, og vi vet livet blir annerledes. Men det vi også vet med sikkerhet er at vi gleder oss til å bli kjent med barnet; le, gråte, og dele vårt liv sammen med vårt etterlengtende barn. Så vær glad over deres våkenetter og barnegråt, vær glad over at det er et barn som krever oppmerksomhet når dere kommer slitne fra jobb!

Phuu.. det var dagens frustrasjon ;)

24.2.2006

Innlevert papirer

I dag fikk vi endelig levert dokumentene til Adopsjonsforum. Siden alle dokumentene er veldig verdifulle leverte Monica de personlig. Det som skal foregå nå er at de nødvendige dokumenter blir sendt til oversettelse, noe som sannsynligvis vil ta 3-4 uker siden det var litt ventetid. Deretter får vi tilbake venneerklæringene, samt teksten til bildepresentasjonen oversatt til spansk. Venneerklæringene skal underskrives av de respektive og i tillegg skal underskriftene bekreftes av myndighetene. Så skal vi returnere de til adopsjonsforum, og papirene legaliseres før de endelig skal over til Colombia. Som dere forstår er det ganske omstendelig og nøye, noe som er forståelig.

Noe som også er veldig viktig er at navnene våre på alle dokumenter er korrekt skrevet og at det står likt over alt. Vi oppdaget en liten "ubetydelig" feil på våre dokumenter, og etter samtale med adopsjonsforum i går fikk vi beskjed at en slik "liten" feil kunne være nok til at saken kunne stoppe opp i retten når vi er i Colombia. Så da var det ikke noe å lure på, og be om å få dokumentet på nytt!

20.2.2006

Papirinnsamling pågår!

Det nærmer seg innspurten på "papirinnsamlingen" og alt som skal med før vi skal overlate dokumentene til Adopsjonsforum for oversettelse og legalisering. Phuu skal bli godt når våre dokumenter endelig har kommet seg til Colombia! Vi har nå snart fått samlet det meste bortsett fra et par attester som skal være i postkassa i løpet av uken. I tillegg venter vi på noen bilder som ligger til fremkalling. Bildene er til bildepresentasjonen som også skal sendes til Colombia. Vi hadde en god del bilder klare, men vi fant ut at vi manglet noen.

Alt vi må gjøre - gjør vi for deg med glede kjære lille venn! Vi må fortsatt vente en stund på deg vårt kjære Colombiagull, men for hver dag som går er vi nærmere hverandre! :-)

14.2.2006

Jippiiiiiii!!!! :-)

Da er det enda en grunn til å slippe jubelen løs: Lena og Bjørn fikk endelig sin godkjenning fra Bufetat i dag!

Etter mer enn 7 måneders venting fikk Lena og Bjørn i Enebakk sin godkjenning fra Bufetat! Lena ringte meg i dag, og jeg hadde en liten anelse hva hun skulle fortelle. Det var så utrolig godt å høre hvor glad og lettet hun var, og siden de har ventet så lenge på godkjenningen er det nesten umulig å beskrive hvor glade både de og vi er i dag :-) Vi snakket om det senest i går kveld, at nå kan det da søren meg ikke være lenge til de får sin velfortjente godkjenning! Denne valentinsdagen blir sikkert aldri glemt :-)

Jeg har "heist opp" fire flagg som dere ser - De to norske er for Lena og Bjørn og oss - de to Colombianske flaggene er for to barn i Colombia, som kanskje allerede er født, og venter på sin mamma og pappa i Enebakk, og sin mamma og pappa på Bjørndal :-)

07.02.2006

Hurra! Godkjent av norske myndigheter!

Helt overraskende lå det et brev fra Bufetat i postkassa i dag - etter bare 4 måneders venting fikk vi den endelige godkjenningen!

Vi hadde registreringsdato hos Bufetat 5. oktober 2005, og i brevet stod det at behandlingstiden var 5-6 måneder noe som tilsier at vi ventet et mulig svar i mars/april. Så dere kan tro at jubelen var stor hos oss på Bjørndal når det endelig gikk opp for oss at dagens post inneholdt dette gledesbudskapet. Vi hadde blitt enige om å være sammen når vi åpnet brevet, men når Monica ringte meg og jeg ventet på bussen hjem ba jeg henne bare å sette i gang. Og etter noen uforståelige hyl klarte jeg til slutt å forstå hva som stod i brevet ;-)

For de av dere som vet hva dette går ut på, så vet dere sikkert at det sannsynligvis er som å få en enorm lottogevinst i posten, eller kanskje en "gave" som man har ønsket seg hele livet. Tør nesten ikke tenke på hvor fantastisk det må være når man får tildeling av barnet. Da er vi et langt skritt nærmere, og nå starter en effektiv jobb med innsamling av nye papirer, bildepresentasjon og alt som skal med før det skal oversettes, og endelig skal våre papirer snart fly over til Colombia! :-)

Nå er det også like før Lena og Bjørn kan slippe jubelen løs, noe som er velfortjent etter lang og slitsom venting! Da kommer vi faktisk til å bli like glade som vi er i dag! :-)

24.1.2006

I går kveld var vi på et medlemsmøte som Adopsjonsforums lokalavdeling arrangerte. Mange forventningsfulle fremtidige adopsjonsforeldre var møtt frem. Adopsjonsforum ga oss mye informasjon om prosessen, saksbehandlingen, hvordan de jobbet og hva de jobbet med. Og ellers hva de kunne hjelpe oss med både under og etter adopsjonsprosessen. Det var også anledning til å stille spørsmål. Vi fikk også en oppdatert informasjon om land som Adopsjonsforum tilbyr adopsjon fra.

Når det gjelder ventetiden i Colombia i 2005 så var den svært lang. De sa at dette kunne skyldes at myndighetene i Colombia hadde gitt beskjed at alle gamle saker måtte ferdigbehandles, noe som sikkert betyr at det har gått utover nye søkere. De håper og tror at 2006 vil bli et bedre år og at det vil bli tildelt flere barn, og at ventetiden går nedover! Vel, vi krysser i hvert fall fingrene selv om det fremdeles er en stund til våre papirer går den lange veien over til Colombia. Vi venter fortsatt på den etterlengtende godkjenningen fra Bufetat! Måtte gledesbudskapet snart dale ned i vår postkasse (og til postkassen til våre venner i Enebakk).

18.1.2006

Vi rykker stadig fremover i køen, vennligst vent...

Det har gått en stund siden det har blitt skrevet noe her, men det er slik at man skriver når man føler for det og man trenger av og til å forsøke å koble litt av fra den lange ventetiden. Det er ingen enkel oppgave siden man har adopsjonsprosessen i tankene så og si daglig. Vi må nok belage oss på å vente en stund til før Bufetat skal se på våre papirer, så foreløpig har vi ikke sluppet løs noen store forventninger til at det skal dukke opp et brev i postkassa. Men når tiden nærmer seg tenker jeg at vi begynner å bli rimelig spente for å skrive det mildt ;-)

Vi følger også spent med Lena og Bjørn sin adopsjonsprosess, de nærmer seg det endelige gledesbudskapet fra Bufetat, og vi håper at de snart får den endelige godkjenningen i posten :-)

Ellers går livet sin gang, med noen fartsdumper og svinger, men lysglimt dukker heldigvis opp!