13.11.2006

Kommer du snart hjem?

Det går ikke en dag uten at vi tenker på deg, og det er kanskje ikke så rart siden vi er så utrolig glade i deg. Det er litt leit å tenke på at vi er så langt unna hverandre, og at vi ikke helt vet når vi skal reise dit du er nå, men vi vet helt sikkert at du er der et sted og venter på oss.

Det skal bli så utrolig fint å bli kjent med deg, og å få gi deg kjærlighet og omsorg for det har vi mye av. Du kommer helt sikkert til å lære oss mye også, og vi gleder oss til å leve vårt liv i sammen med deg. Akkurat nå går vi å venter på å få vite hvor i Colombia du kommer fra.

Når jeg tenker på deg på bussen, på vei hjem fra jobb noen ganger kan jeg sitte med tårer i øynene og tenke på dagen der fremme da vi får vite hvem du er, jeg kan drømme meg til dagen vi kan holde deg og vi kan se dine smil, og høre din latter og gråt.

22.10.2006

Har du det bra?

Det går lenger mellom hver oppdatering her på siden nå - ikke fordi at adopsjonen har gått i glemmeboken, men rett og slett fordi at vi nå befinner oss i den mest uforutsigbare perioden hvor man har følelsen av at alt står stille og ingenting skjer. Eneste som vi med sikkerhet vet akkurat nå er at vårt kjære barn befinner seg et sted i Colombia, og at vi kommer nærmere hverandre hver dag.

Selv om det "utenpå" kan virke som vi har roet oss ned og ikke tenker, eller prater så mye om adopsjon lenger er sannheten slik at om man vil eller ei så tenker man på det så og si hver eneste dag i en eller annen form og eller situasjon. En tanke som går igjen er at vi håper du har det bra, hvor enn du måtte befinne deg i Colombia. Det er kanskje sunt å forsøke å "ta pauser" fra adopsjonsprosessen, men det er nå en gang slik at man (heldigvis) ikke kan sette på noen autopilot på sine tanker og følelser.